Jeg har skrevet om at jeg har ADD tidligere, og jeg kommer nok til å nevne det i fremtidige innlegg også. Det jeg tenkte å gjøre nå, er å skrive noe tanker jeg har om det.
En myte jeg kan avkrefte med en gang, er at alle med ADD/ADHD er noen hyperaktive jævler som finner på faenskap. Det stemmer overhodet ikke. Selv om jeg har diagnosen ADD, er det ikke ensbetydet med at jeg leker med brannslukningsapparat når det har vært brannøvelser på skolen. Jeg var derimot den stille og rolige dagdrømmeren som ikke alltid fulgte like godt med i timene. Jeg kan forøvrig nevne at jeg har skrevet et innlegg tidligere om mine opplevelser på skolen, som du kan finne her.
Og selv om jeg kanskje ikke er den største hyperaktive pranksteren, har jeg allikevel litt lopper i ræva, men jeg klarer å temme det på et vis. På den annen side lurer jeg på om mennesker egentlig er skapt for å sitte stille åtte timer eller mer i løpet av dagen? Jeg tviler på at steinaldermenneskene satt like mye stille som det moderne mennesket, jeg bare nevner det.
Når jeg nevner det å sitte stille, kommer jeg til å tenke på saueflokkmentaliteten som i flere tilfeller gjennomsyrer det norske samfunnet (har skrevet om det her). Eller skal jeg bare si Jante-loven? Hvis en ikke passer helt inn i "formen", er en tydeligvis ikke god nok.
Jeg tror noe av det som er "feil" i flere tilfeller er mangelen på aksept og innsikt. Det er mange som ikke har peiling på hva ADD/ADHD egentlig er, og når det er sagt, har en møtt på en med diagnosen, har en bare møtt på en. Som alle andre mennesker, ingen med ADD/ADHD er like, og de fleste har forskjellige utfordringer. Ikke anta noe, spør heller.
Hvis du forøvrig er på jakt etter med info, eller tanker, om ADD/ADHD, kan du sjekke ut dette;
No comments:
Post a Comment