Thursday 30 August 2012

Dikt; Bigger Than My Own

Once upon a night
in Ussuri land
Paw prints in the snow
bigger than my own

Keep your dears
close to you

When Amba disappears
from the forest
she proudly guards

Chaos will be unleashed

She sees you
You are blind

She hides herself
with her dual coloured coat

Amba, guardian
of the forest

Saturday 25 August 2012

Når virkeligheten slår deg i trynet

I går og i dag har jeg prøvd og lese det pensumet jeg ikke har fått sjansen til å lese tidligere fordi jeg har manglet bøkene (fikk 12 av dem i posten i går) og nå er hjernen min såpass fritert at jeg er på randen av å kaste inn håndkleet for dagen. Å ta bachelor i engelsk litteratur og språk har sine utfordringer, spesielt når en har litt for mye pensum på for kort tid og en har Aspergers og ADD.

Det eneste emnet dette semesteret jeg faktisk er oppdatert på til nå er USA – en introduksjon. Jeg må innrømme at jeg har sans for emnet, med tanke på at det blir brukt litterære tekster for å belyse historie og andre tema i USA. Når både Edgar Allan Poe og for den saks skyld tegneserieromanen Maus er på pensum kan jeg ikke klage. Fikk bare litt åndenød denne uka når vi skulle lese tekster om puritanerne (litt for mye bibelske referanser og hentydninger) og det var nummeret før jeg ville kaste boka i veggen.

Jeg har sjelden sans for lærere, men han jeg har i USA emnet liker jeg faktisk. Det er nærmest litt imponerende å finne noen som kan snakke fortere enn det jeg gjør (og jeg kan snakke fort til tider). Han virker oppegående og snodig på en positiv måte. Kan vel strengt tatt være noe så enkelt som at jeg har funnet min bibliofile likemann (bortsett fra det faktum at han har en PhD i litteratur) og at jeg liker ham av den grunn. Uansett er det greit å faktisk like foreleserne, siden en må forholde seg til dem enten en vil eller ikke.

Sluttvis vil jeg bare poengtere en ting; til dere som syter over mye å gjøre på videregående; det er rene barnematen i forhold til universitetet.

The Canadian Holocaust

Ville bare komme med et eksempel på hva historiebøkene ikke forteller noe om.

Mange ganger har kristendommen (og religion generelt) i tillegg til politikk blitt brukt som unnskyldning/forklaring på hvorfor folk gjør som de gjør.

Det finnes mange eksempler; Norge/samer, Tyskland under andre verdenskrig og nå har vi dette eksempelet fra Canada.

Thursday 23 August 2012

Dikt; Lotus

Muddy and filthy water
Nobody cares
walking by

They can't see
underneath
the brown and murky
surface

Something grows

Later on
everyone stops
to wonder

How beautiful
How can it survive?

Lotus flowers

Wednesday 22 August 2012

Postcrossing postkort; CN-660632

Enda ett nytt postkort, denne gangen fra Kina, dog selve postkortet har jeg mistanker om kommer fra Tyskland når jeg ser på baksiden.

Tuesday 21 August 2012

Dikt; Nobody

Finally I got one of my wishes
I become one
in the crowd
I "blend in"

Rushing
From one lecture
to another

I'm a nobody

Silent and resigned
Just like Christine Daáe
sings
in "Think of Me"

Nobody pays attention
on "Who's that girl?"
Not even the lecturer

That's how I like it

Postcrossing postkort; US-1767504

Her er postkortet fra USA jeg fikk idag, som illustrerer The Clark Fork River.

Monday 20 August 2012

Dikt; Black Magic

There are in fact
a thing
called "black magic"

It's coffee
A pretty nifty
thing
Monday morning

A true black gold

Sunday 19 August 2012

Stormen er snart forbi

Stormen som omringet oppstarten ved universitetet har roet seg ned og nå har jeg så smått kontrollen. Det er bare noen småting som må ordnes og pensumlesingen har begynt (selv om jeg fremdeles mangler noen bøker).

Jeg er fremdeles noe redusert mentalt og jeg har undervisning allerede imorgen (og ja, mangler pensumbøker til det emnet jeg skal ha imorgen; fantastisk). Jeg vil tro at deler av grunnen til at jeg er så sliten mentalt er på grunn av alle sanseinntrykkene i løpet av uka, og det ørlille sjokket over at såkalt "store" klasser på rundt 30 elever har eskalert til gigantiske klasser mellom 70 og 125 (alt etter emne). Og jeg som sliter med store folkemengder, jeg kommer garantert til å slite i løpet av studietiden.

Jeg får vel søke tilflukt i biblioteket når jeg har muligheter, bare for å roe ned skallen. Ellers er det fremdeles debatten om jeg har non-verbale lærevansker eller Aspergers. Da jeg ble utredet første gang, mente hjernekrymperen at jeg hadde det førstnevnte, mens fra andre hold (blant annet fra mitt) er det et ønske om mer utredning, bare for å være på sikre siden, siden den utredningen som ble gjort, var litt i hui og hast. Personlig mener jeg at jeg har mer Aspergers enn noe annet (det er derfor jeg skriver at jeg har Aspergers). Jeg er bare drittlei av å havne mellom flere stoler på grunn av diffuse diagnoser. Jo mer spesifikk diagnose man har, jo "lettere" er det å få hjelp.

Thursday 16 August 2012

Oppstart på universitetet

Så har jeg startet opp på universitetet denne uka. Det var vel og merke en haug med info-møter og diverse annet, men undervisningen starter neste uke og vi har allerede fått ting vi må lese på frem til første forelesing. En kan vel trygt si at man får en "reality-check"; universitetet er mer enn fadderuke (som jeg ikke hadde gidda til å gå på) og late dager.

Fair enough, dette semesteret har jeg "bare" seks forelesinger (på cirka 2 timer hver) og fredagen er studie-dag (med andre ord; ingen forelesinger). Sånn sett kan jeg ikke klage, i tillegg til at undervisningen ikke begynner før rundt ti for min del.

Det har vært noe kaotisk denne uka, og jeg mangler fremdeles noen pensumbøker jeg ikke har kjøpt, mens jeg også venter på at noen skal ankomme postkassen min. Det er i sistnevnte tilfeller en misliker å allerede ha ting en må lese på. :-P

Det jeg trøster meg med at om noen uker vil kaoset sikkert roe seg ned og jeg vil ha mer kontroll på ting. Er det en ting som er sikkert, så er det det at jeg gleder meg, selv om jeg må innrømme at fonetikk og grammatikk kanskje ikke er verdens mest spennende emner (men det er ihvertfall ørlite mer spennende enn algebra).

Tuesday 7 August 2012

Medisinske dilemmaer.

Uansett hvor jeg går, får jeg et visst inntrykk av at det å medisinere personer med ADD/ADHD gir sterke meninger hos folk. Først har jeg bare lyst til å poengtere at jeg har ADD selv, og i en periode prøvde ADD/ADHD medisin, men måtte kutte det ut på grunn av medisinske bivirkninger.

Noen har den faktiske diagnosen ADD/ADHD, mens andre ”bare” er aktive og har høyt tempo på ting. Man må passe på og IKKE ta feil av de to, for sistnevnte er sånn sett ikke ett problem. Noe av det som irriterer meg er foreldre som lurer på om ungene deres har ADD/ADHD bare fordi at ungene deres er ”litt for” aktive. ADHD diagnosen er mer enn det å ha ”lopper i blodet”; det er en sammensatt og kompleks diagnose. Disse personene bør/må ikke få medisiner, men heller utløp for energien på en eller annen måte.

Jeg er ikke imot medisinering. Jeg vet også at i visse tilfeller er medisiner et nødvendig onde for å fungere i hverdagen, ganske enkelt fordi at noen trenger dem. Av personlig erfaring, fungerte jeg litt bedre da jeg gikk på medisiner.

Når det gjelder medisinering av ADHD/ADD så fungerer i flere tilfeller ikke medisinen alene. Det å få bedre konsentrasjon er bare en del av problemet i diagnosen og behandleren må ta det i betraktning. En pille kan ikke kurere ”alt” her i denne verden, selv om den kan gjøre hverdagen lettere. For å sette det litt på spissen; stole på at ADHD-medisinen ordner ”alt” er som og bare gipse et beinbrudd uten å tenke på at en kanskje burde ordne at beinet er som det skal.

Flere med ADD/ADHD føler ofte at kroppen eller hodet er som et vepsebol og de må få utløp for det på et vis (og ikke bare medisineres). For noen kan det være skriving, hesteridning, høre på musikk, drive med en eller annen form for idrett (som en liker og kan fungere i uten å bli overveldet), eller noe helt annet. Og uansett om en er voksen eller barn, med eller uten ADD/ADHD, er det flere som kan ha godt av å holde på med en eller annen form for fritidsaktivitet.

Bare sluttvis; Kjære foreldre, ikke stol blindt på at en pille kan ordne alt. Dere som foreldre må gjøre litt dere også. Og for den saks skyld, skaff hjel p og informasjon i tillegg til å snakke med barnet om hvordan han/hun har det. Vær forsiktig med å kjefte på barnet hvis det føler seg overveldet eller lignende, de kan ikke noe for følelsene de har og at de trenger å få ro. Det er barnet som kjenner best hvor skoen trykker. Alle med ADD/ADHD er forskjellige.

Saturday 4 August 2012

Sommerens overraskelse; Tilbake til skolebenken

Mot all forventning, kom jeg inn på universitetet i år. Skal begynne på Universitetet i Stavanger på en bachelor i engelsk språk og litteratur. Endelig får jeg sjansen til å komme litt videre her i livet. Når jeg blir ferdig, har jeg muligheten til å få meg en jobb jeg faktisk kan fungere i, med tanke på at jeg sliter med store folkemengder og stress. Jeg har jobbet i en bokhandel i ett større kjøpesenter før jul en gang, og det var intet mindre enn ett mareritt.

Så nå begynner kaoset med papirarbeid som må bli unnagjort, men heldigvis har jeg kontroll på det jeg kan ha kontroll på. Bare synd at jeg må slutte på biblioteket, jeg som hadde begynt å komme inn i en grei rutine. I tillegg var de andre som jobbet der koselige, jeg har ingenting negativt å si om den plassen. Åpningstidene på biblioteket og skoletiden koordinerer uheldigvis ikke helt.

Trøsten er vel at jeg så at UiS hadde studentmedier, og hvis jeg har noe tid til overs vurderer jeg litt om jeg skal sjekke om jeg kan få til noe der.