2 nye Postcrossing postkort

Det har vært noe stille på bloggene mine den siste tiden. Om ikke annet har jeg ihvertfall fått et par nye Postcrossing postkort idag.

Endelig juleferie

Jeg har endelig juleferie fra universitetet, hadde siste eksamen (av totalt fire) 30. november, så nå er det bare å vente i spenning på hva resultatene blir. I tillegg har jeg fått bekreftet at jeg får historie som breddefag, og emnene jeg har til våren blir filosofi, byhistorie, sen-middelalder historie og ”Kjønn, kultur og samfunn” (en slags innføring i kjønnsforskning). Jeg føler meg noe småsprø som gleder meg til neste semester, etter alt kaoset dette første semesteret og jeg nettopp fikk juleferie.

Ellers har jeg brukt noe tid på å komme til hektene etter eksamensstresset, bakt julekaker og forberedt litt til jul. Jeg måtte gjøre ett eller annet, for å ikke gå av skaftet i ren kjedsomhet. Noe annet jeg har gjort, er å lese på ”vanlige” bøker, som ikke var pensum, nå som jeg endelig har litt mer fritid.

Postcrossing postkort fra Russland

Fikk dette postkortet fra Russland idag.

To uoffisielle Postcrossing kort

Igår fikk jeg to postkort via såkalte "private swaps" mellom andre Postcrossere, begge to fra USA. Det øverste fikk jeg fra en familie som holder på med hjemmeskole.

 Geronimo var en indianer som kjempet med stammen sin mot amerikenere og meksikanere. Senere ble han medlem av Fort Sill's Native Scouts.

Postcrossing postkort; BR-236500

Fikk dette postkortet fra Rio de Janeiro i posten idag.

Flere Postcrossing postkort

Fikk flere postkort i postkassen idag. Noen av dem var ganske passende, siden jeg holder på med eksamenslesing i amerikansk litteratur og historie for øyeblikket.

FR-246189

 CZ-232265

 US-1959473

 US-1961007



Postcrossing postkort; De-1833101

Fikk dette postkortet fra Tyskland i posten idag.

Litt eksamenskaos

Snart midtveis i november og neste uke er det full rulle med eksamener. Jeg kan ikke si jeg gleder meg, men noe jeg derimot gleder meg til er å få juleferie. Denne uka er siste undervisningsuka, noe som setter en viss sluttstrek for det første semesteret på universitetet.

Det har vært noe kaotisk (og mer vil det bli) og slitsomt, men det har vært litt kjekt også. Hvor mye pensum jeg har lært vil tiden vise, men er det en ting som jeg har lært (senest i morges) er å se opp for syklende amerikanske forelesere. Jada, en halvmeter fra å bli påkjørt. Jeg tror vi begge var noe i "mandags-morgen"-svima.

Et av irritasjonsmomentene har vel vært mer at jeg ofte sliter med konsentrasjonen under forelesingene i tillegg til at jeg er totalt utslitt når jeg kommer hjem fra campus og jeg vet at jeg burde lese på pensum. Det blir vel forhåpentligvis en ordning på alt etter hvert som jeg får en viss rutine.

Postcrosing Postkort; PL-577561

Blant det jeg fikk i posten idag, var dette Postcrossing postkortet fra Polen.

Postcrossing postkort fra USA

Fikk dette postkortet fra USA via Postcrossing idag. Hadde litt sans for det, på grunn av formen på det.

Postkort fra Canada og Hviterussland

Fikk to postkort via Postcrossing igår, som jeg ikke registrerte før idag. Det ene var fra Hviterussland, det andre fra Canada.

Postcrossing postkort fra Tyskland

Fikk postkortet DE-1666538 i posten idag.

Postcrossing postkort; JP-323016

Fikk dette postkortet fra Japan via Postcrossing for et par dager siden.

Frykt og fordervelse eller bare kaosteori?

Torsdag kveld dumpet jeg ned i sofaen og lå der nærmest apatisk etter jeg kom hjem fra universitetet. Kombinasjonen eksamen i engelsk grammatikk og ha forelesing i amerikansk litteratur rett etterpå var mildt sagt noe uheldig for meg. Det er i disse tilfellene jeg misliker ”programmeringsfeilene” mine, men jeg får gjøre det beste utav det. Nå er det bare å se fremover; tre eksamener igjen dette semesteret og juleferie første desember.

Er det en ting som er sikkert når det gjelder universitetet; det er til de grader ”The survival of the fittest” og travelt, men det er da kjekt også. Spesielt når en har greie forelesere.

Neste uke er det ”Fear and Loathing in Las Vegas” av Hunter S. Thompson som står for tur i amerikansk litteratur. Har bare lest noen sider foreløpig, men har lest ”The Rum Diary” av samme forfatter tidligere.

Postkort fra tre kontinenter

Igår fikk jeg noen postkort via Postcrossing; Hviterussland, Sør-Afrika og USA.

Nye Postcrossing-postkort

Som noen kanskje har merket, har jeg fått en del postkort via Postcrossing i det siste. Idag har jeg fått enda flere. Denne gangen fra Polen, Finland og Portugal.

Postkort fra Filippinene

For en stund tilbake avtale en annen Postcrosser og jeg at vi skulle ha en "private swap" av postkort. Postcrosseren er fra Filippinene og jeg fikk dette kortet.

Postkortet viser Banaue Ris-terraser fra Mountain Province, Cordillera og de er 2000 år gamle. Disse ris-terrasene er forøvrig på UNESCO World Heritage lista.

Postcrossing postkort fra Finland.

Fikk postkortet FI-1557959 i posten idag.

Postcrossing postkort fra Latvia og Tyskland

Det dalte noen postkort via Postcrossing i postkassen min idag og. Denne gangen ett fra Latvia (LV-83669) og ett fra Tyskland (DE-1618820).

Postcrossing Postkort fra Europa

Fikk to postkort via Postcrossing idag.

BY-619281

og GB-367490. Det fra UK viser Odilon Redon (1840-1916) sitt maleri "Yachts in a Bay".

Postcrossing Postkort; US-1897931

Er inne i en liten Postcrossing-periode for øyeblikket og en del av de postkortene jeg har sendt har blitt registrert, og derav begynner det å lande postkort i min postkasse. Idag har jeg fått ett postkort fra USA.

Postcrossing postkort; BE-171589

Nok et nytt Postcrossing postkort, denne gangen fra Belgia.

Dikt; If Tomorrow Comes

If tomorrow comes
I wonder what will happen
if I told you
that angels may cry

If tomorrow comes
I might share the pain I suffer
everytime I look you
in your eyes
See you smile and hear
your voice

If tomorrow comes
I wish I could pronounce
"I love you"
but I probably never will
I'm a coward in that sense
Please, don't look at me
as a stalker, because I am not

If tomorrow comes
I will cover my tears
because I know the fact
I will never get you
You belong to someone else
Your pretty hair
and lovable personality

If tomorrow never comes
I knew I blew it up
Big time
Now it's too late
Time will pass by and
after a while
You wouldn't recall my name

Kaosteori og utmattelse

Hvem sa at studentlivet var lett, spesielt når en har diagnoser som ADD og Aspergers? Allerede nå er jeg mentalt utslitt og det blir bare vanskeligere og stå opp om morgenen. Hodet vandrer helt andre plasser når jeg er på forelesing, sosialt liv og pensumlesing krever sitt.

Akkurat nå håper jeg bare på en rolig helg, siden jeg snart faller fra høyoktan til nulloktan. Søndag blir vel som vanlig brukt til forberedelser til neste uke, og da får jeg utdelt en innlevering i Ex. Fac som teller en stor del av sluttkarakteren i emnet. Jeg trenger seriøst all energi jeg kan få, spesielt hvis jeg skal holde ut med forelesinger og pensumlesing i tillegg.

Trøsten er at i amerikansk litteratur har jeg bare en Ernest Hemningway novelle å lese neste uke. Hvis jeg er heldig, får jeg tid til å lese boka ”Lolita” under Banned Books Week.

CD-omtale; Grosse Freiheit av Unheilig

Band: Unheilig

Album: Grosse Freiheit

Label: Universal

Karakter: B

Blant europeisk synth-rock kan man finne det tyske bandet Unheilig. Bandet (bestående hovedsakelig av ”Der Graf” og faste live-medlemmer for konserter og tours) har blitt i mindre grad blitt inspirert av pop, men allikevel holdt seg godt innafor goth-rock/synth-rock sjangeren. ”Grosse Freiheit” albumet er langt fra monotont. Det er roligere passasjer som tittelsporet og sangen ”Geboren um zu leben” til headbanger potensial i ”Unter Feuer”. Sangen ”Geboren um zu leben” er spesielt fantastisk, med barnekoret på slutten. Frontfiguren ”Der Graf” skrev sangen etter en nær venn av ham døde og han innså hvor skjørt livet er. Barnekoret får frem sårbarheten i nevnte sang på en måte som ikke hadde vært foruten.

Albumet åpnes med sangen ”Das Meer” og øyeblikkelig blir en truffet av 40-talls nostalgi, tåkelur og ekkosonar-pling. Sporet er bra komponert og omfavner temaet i sangteksten; nemlig havet.

På generelt basis er albumet ”Grosse Freiheit” blant de roligere innen sin sjanger, men bandet Unheilig beviser nettopp med det at selv om de har ett visst Rammstein-preg, er ikke all tysk rock like hardt som, vel, stein. Et generelt tema som finnes i flere av sangene er ulike former for frihet og tolkninger av det. Tittelen på plata refererer til Hamburg-St. Pauli og Reeperbahn, Hamburgs red-light distrikt. Man kan undre på intensjonene for slike platenavn, men undertegnede skal la det ligge åpent for fortolkning. Mot formodning, er det ikke noen baktanke i det hele tatt. Uansett kan en trygt si at det passer til tematikken til noen av sangene på plata.

Det at alle sangene er på tysk fremhever sangene mer enn hvis de hadde vært på engelsk og de får ett helt annet uttrykk. Sangen ”Ich gehöre mir” får den harde sound’en den trenger bare fordi den er på tysk. Det hadde hørtes helt feil ut hadde den vært på et annet språk.

Uavhengig av humøret, er det godt mulig at du kan finne en sang som passer. Ofte kan en sitte igjen med et smil om munnen og en god følelse etter lytting. Albumet er komponert på en finurlig måte og balanserer det røffe og harde mot det såre som finnes i enkelte av tekstene. Det er ikke den store overraskelsen at albumet har blitt nominert til, og for den saks skyld vunnet, flere priser.

Noe som er å anbefale er å lese seg opp på tekstene, gjerne i oversatt utgave hvis en sliter med tysken. Jevnt over er det et bra album, men det er enkelte sanger som stikker seg ut, blant annet ”Geboren um zu leben” som er nevnt tidligere. Hvis en ikke er noe synth-rock fan, er ”Grosse Freihet” av Unheilig en fullt brukbar introduksjon til sjangeren.

Dikt; If You Could Only Know av Emilie Autumn

If you could only know
The hurt I feel
Each time I think of you
You might
Begin to understand
What makes a faerie cry
You couldn't quite believe
The reasons I would give
If you asked to be told
The nature of my tears
And so I told you why

If you could only know
How many times each day
I picture in my mind
The look
Upon your face
When you begin to laugh
Or how your eyes
Look sad
The softness of your hair
The beauty of your soul
And whatever I am
You are the other half
I cannot comprehend
How I could recognize
The one
I've waited for
The instant that we met
And have known since that day
While you are truly fond
And care I do believe
But would not take the chance
That alters suns and moons
And gave your heart away

If you could only know
How precious you've become
How all that I create
You still inspire so
You may begin to see
That I might be the one
For whom you were brought back
But if you never know
The chance will pass us by
And love will never be

Du kan også finne diktet fremført av Emilie Autumn på YouTube.

Dikt; Eros Turannos av Edwin Arlington Robinson

Et av diktene jeg har som pensum til amerikansk litteratur emnet på universitetet neste uke.

She fears him, and will always ask
   What fated her to choose him;
She meets in his engaging mask                  
   All reasons to refuse him;
But what she meets and what she fears
Are less than are the downward years,
Drawn slowly to the foamless weirs
   Of age, were she to lose him.

Between a blurred sagacity
   That once had power to sound him,
And Love, that will not let him be
   The seeker that she found him,
Her pride assuages her, almost,
As if it were alone the cost.
He sees that he will not be lost,
   And waits, and looks around him.

A sense of ocean and old trees
   Envelops and allures him;
Tradition, touching all he sees
   Beguiles and reassures him;
And all her doubts of what he says
Are dimmed with what she knows of days,
Till even prejudice delays,
   And fades—and she secures him.

The falling leaf inaugurates
   The reign of her confusion;
The pounding wave reverberates
   The crash of her illusion;
And home, where passion lived and died,
Becomes a place where she can hide,—
While all the town and harbor side
   Vibrate with her seclusion.

We tell you, tapping on our brows,
   The story as it should be,—
As if the story of a house
   Were told, or ever could be;
We’ll have no kindly veil between
Her visions and those we have seen,—
As if we guessed what hers have been
   Or what they are, or would be.

Meanwhile, we do no harm; for they
   That with a god have striven,
Not hearing much of what we say,
   Take what the god has given;
Though like waves breaking it may be,
Or like a changed familiar tree,
Or like a stairway to the sea,
   Where down the blind are driven.

Dikt; It's Me, Abe Lincoln

People walking
in the corridors

Many years ago
I did that too
in my tailcoat
with a top hat

Kind of I still
wander around

Observing
The changes
through the years

There are rumours

People have seen me
So many
in dis-believe

It's me,
Abe Lincoln

Steinete vei

Jeg har snart overlevd en måned på universitetet, selv om det har betydd å kaste pensumbøker i veggen (bokstavelig talt, men foreleseren i amerikansk litteratur har sagt ”Do horrible things to your books”). Den verste frustrasjonen er nå over, heldigvis.

Derimot har en viss glede over pensum kommet (selv om jeg fremdeles misliker engelsk grammatikk). Det mest spennende emnet dette semesteret er nok amerikansk litteratur og det hjelper på å ha en noe sprø foreleser. Han er langt fra noen gammel grinebiter og tørrpinne, og nylig tok kan med seg action-figuren (!) han hadde av Edgar Allan Poe til forelesing. Jepp, fullstendig ”normal” foreleser og hadde han snakket noe fortere hadde han sikkert brutt lydmuren.

Forelesingene dette semesteret begynner tidligst klokka 10 om morgenen og for 20 kroner kan en få tak i en kopp kaffe og to nystekte rundstykker i kafeene på campus, så det finnes noe som kan minne om luksus for oss studenter.

Det eneste jeg ikke er så altfor glad i er turen til bygningen lengst oppe i bakken på campus hver mandag. Jeg har elendig kondis og sliter med pusten hver gang jeg har nådd toppen.

Postcrossing postkort fra Finland

Fikk postkortet FI-1471518 (fra Finland) tidligere idag. Det finnes noen små gleder her i livet, som å få et postkort i posten etter en hard, men kjekk uke på universitetet.

Dikt; Bigger Than My Own

Once upon a night
in Ussuri land
Paw prints in the snow
bigger than my own

Keep your dears
close to you

When Amba disappears
from the forest
she proudly guards

Chaos will be unleashed

She sees you
You are blind

She hides herself
with her dual coloured coat

Amba, guardian
of the forest

Når virkeligheten slår deg i trynet

I går og i dag har jeg prøvd og lese det pensumet jeg ikke har fått sjansen til å lese tidligere fordi jeg har manglet bøkene (fikk 12 av dem i posten i går) og nå er hjernen min såpass fritert at jeg er på randen av å kaste inn håndkleet for dagen. Å ta bachelor i engelsk litteratur og språk har sine utfordringer, spesielt når en har litt for mye pensum på for kort tid og en har Aspergers og ADD.

Det eneste emnet dette semesteret jeg faktisk er oppdatert på til nå er USA – en introduksjon. Jeg må innrømme at jeg har sans for emnet, med tanke på at det blir brukt litterære tekster for å belyse historie og andre tema i USA. Når både Edgar Allan Poe og for den saks skyld tegneserieromanen Maus er på pensum kan jeg ikke klage. Fikk bare litt åndenød denne uka når vi skulle lese tekster om puritanerne (litt for mye bibelske referanser og hentydninger) og det var nummeret før jeg ville kaste boka i veggen.

Jeg har sjelden sans for lærere, men han jeg har i USA emnet liker jeg faktisk. Det er nærmest litt imponerende å finne noen som kan snakke fortere enn det jeg gjør (og jeg kan snakke fort til tider). Han virker oppegående og snodig på en positiv måte. Kan vel strengt tatt være noe så enkelt som at jeg har funnet min bibliofile likemann (bortsett fra det faktum at han har en PhD i litteratur) og at jeg liker ham av den grunn. Uansett er det greit å faktisk like foreleserne, siden en må forholde seg til dem enten en vil eller ikke.

Sluttvis vil jeg bare poengtere en ting; til dere som syter over mye å gjøre på videregående; det er rene barnematen i forhold til universitetet.

The Canadian Holocaust

Ville bare komme med et eksempel på hva historiebøkene ikke forteller noe om.

Mange ganger har kristendommen (og religion generelt) i tillegg til politikk blitt brukt som unnskyldning/forklaring på hvorfor folk gjør som de gjør.

Det finnes mange eksempler; Norge/samer, Tyskland under andre verdenskrig og nå har vi dette eksempelet fra Canada.

Dikt; Lotus

Muddy and filthy water
Nobody cares
walking by

They can't see
underneath
the brown and murky
surface

Something grows

Later on
everyone stops
to wonder

How beautiful
How can it survive?

Lotus flowers

Postcrossing postkort; CN-660632

Enda ett nytt postkort, denne gangen fra Kina, dog selve postkortet har jeg mistanker om kommer fra Tyskland når jeg ser på baksiden.

Dikt; Nobody

Finally I got one of my wishes
I become one
in the crowd
I "blend in"

Rushing
From one lecture
to another

I'm a nobody

Silent and resigned
Just like Christine Daáe
sings
in "Think of Me"

Nobody pays attention
on "Who's that girl?"
Not even the lecturer

That's how I like it

Postcrossing postkort; US-1767504

Her er postkortet fra USA jeg fikk idag, som illustrerer The Clark Fork River.

Dikt; Black Magic

There are in fact
a thing
called "black magic"

It's coffee
A pretty nifty
thing
Monday morning

A true black gold

Stormen er snart forbi

Stormen som omringet oppstarten ved universitetet har roet seg ned og nå har jeg så smått kontrollen. Det er bare noen småting som må ordnes og pensumlesingen har begynt (selv om jeg fremdeles mangler noen bøker).

Jeg er fremdeles noe redusert mentalt og jeg har undervisning allerede imorgen (og ja, mangler pensumbøker til det emnet jeg skal ha imorgen; fantastisk). Jeg vil tro at deler av grunnen til at jeg er så sliten mentalt er på grunn av alle sanseinntrykkene i løpet av uka, og det ørlille sjokket over at såkalt "store" klasser på rundt 30 elever har eskalert til gigantiske klasser mellom 70 og 125 (alt etter emne). Og jeg som sliter med store folkemengder, jeg kommer garantert til å slite i løpet av studietiden.

Jeg får vel søke tilflukt i biblioteket når jeg har muligheter, bare for å roe ned skallen. Ellers er det fremdeles debatten om jeg har non-verbale lærevansker eller Aspergers. Da jeg ble utredet første gang, mente hjernekrymperen at jeg hadde det førstnevnte, mens fra andre hold (blant annet fra mitt) er det et ønske om mer utredning, bare for å være på sikre siden, siden den utredningen som ble gjort, var litt i hui og hast. Personlig mener jeg at jeg har mer Aspergers enn noe annet (det er derfor jeg skriver at jeg har Aspergers). Jeg er bare drittlei av å havne mellom flere stoler på grunn av diffuse diagnoser. Jo mer spesifikk diagnose man har, jo "lettere" er det å få hjelp.

Oppstart på universitetet

Så har jeg startet opp på universitetet denne uka. Det var vel og merke en haug med info-møter og diverse annet, men undervisningen starter neste uke og vi har allerede fått ting vi må lese på frem til første forelesing. En kan vel trygt si at man får en "reality-check"; universitetet er mer enn fadderuke (som jeg ikke hadde gidda til å gå på) og late dager.

Fair enough, dette semesteret har jeg "bare" seks forelesinger (på cirka 2 timer hver) og fredagen er studie-dag (med andre ord; ingen forelesinger). Sånn sett kan jeg ikke klage, i tillegg til at undervisningen ikke begynner før rundt ti for min del.

Det har vært noe kaotisk denne uka, og jeg mangler fremdeles noen pensumbøker jeg ikke har kjøpt, mens jeg også venter på at noen skal ankomme postkassen min. Det er i sistnevnte tilfeller en misliker å allerede ha ting en må lese på. :-P

Det jeg trøster meg med at om noen uker vil kaoset sikkert roe seg ned og jeg vil ha mer kontroll på ting. Er det en ting som er sikkert, så er det det at jeg gleder meg, selv om jeg må innrømme at fonetikk og grammatikk kanskje ikke er verdens mest spennende emner (men det er ihvertfall ørlite mer spennende enn algebra).

Medisinske dilemmaer.

Uansett hvor jeg går, får jeg et visst inntrykk av at det å medisinere personer med ADD/ADHD gir sterke meninger hos folk. Først har jeg bare lyst til å poengtere at jeg har ADD selv, og i en periode prøvde ADD/ADHD medisin, men måtte kutte det ut på grunn av medisinske bivirkninger.

Noen har den faktiske diagnosen ADD/ADHD, mens andre ”bare” er aktive og har høyt tempo på ting. Man må passe på og IKKE ta feil av de to, for sistnevnte er sånn sett ikke ett problem. Noe av det som irriterer meg er foreldre som lurer på om ungene deres har ADD/ADHD bare fordi at ungene deres er ”litt for” aktive. ADHD diagnosen er mer enn det å ha ”lopper i blodet”; det er en sammensatt og kompleks diagnose. Disse personene bør/må ikke få medisiner, men heller utløp for energien på en eller annen måte.

Jeg er ikke imot medisinering. Jeg vet også at i visse tilfeller er medisiner et nødvendig onde for å fungere i hverdagen, ganske enkelt fordi at noen trenger dem. Av personlig erfaring, fungerte jeg litt bedre da jeg gikk på medisiner.

Når det gjelder medisinering av ADHD/ADD så fungerer i flere tilfeller ikke medisinen alene. Det å få bedre konsentrasjon er bare en del av problemet i diagnosen og behandleren må ta det i betraktning. En pille kan ikke kurere ”alt” her i denne verden, selv om den kan gjøre hverdagen lettere. For å sette det litt på spissen; stole på at ADHD-medisinen ordner ”alt” er som og bare gipse et beinbrudd uten å tenke på at en kanskje burde ordne at beinet er som det skal.

Flere med ADD/ADHD føler ofte at kroppen eller hodet er som et vepsebol og de må få utløp for det på et vis (og ikke bare medisineres). For noen kan det være skriving, hesteridning, høre på musikk, drive med en eller annen form for idrett (som en liker og kan fungere i uten å bli overveldet), eller noe helt annet. Og uansett om en er voksen eller barn, med eller uten ADD/ADHD, er det flere som kan ha godt av å holde på med en eller annen form for fritidsaktivitet.

Bare sluttvis; Kjære foreldre, ikke stol blindt på at en pille kan ordne alt. Dere som foreldre må gjøre litt dere også. Og for den saks skyld, skaff hjel p og informasjon i tillegg til å snakke med barnet om hvordan han/hun har det. Vær forsiktig med å kjefte på barnet hvis det føler seg overveldet eller lignende, de kan ikke noe for følelsene de har og at de trenger å få ro. Det er barnet som kjenner best hvor skoen trykker. Alle med ADD/ADHD er forskjellige.

Sommerens overraskelse; Tilbake til skolebenken

Mot all forventning, kom jeg inn på universitetet i år. Skal begynne på Universitetet i Stavanger på en bachelor i engelsk språk og litteratur. Endelig får jeg sjansen til å komme litt videre her i livet. Når jeg blir ferdig, har jeg muligheten til å få meg en jobb jeg faktisk kan fungere i, med tanke på at jeg sliter med store folkemengder og stress. Jeg har jobbet i en bokhandel i ett større kjøpesenter før jul en gang, og det var intet mindre enn ett mareritt.

Så nå begynner kaoset med papirarbeid som må bli unnagjort, men heldigvis har jeg kontroll på det jeg kan ha kontroll på. Bare synd at jeg må slutte på biblioteket, jeg som hadde begynt å komme inn i en grei rutine. I tillegg var de andre som jobbet der koselige, jeg har ingenting negativt å si om den plassen. Åpningstidene på biblioteket og skoletiden koordinerer uheldigvis ikke helt.

Trøsten er vel at jeg så at UiS hadde studentmedier, og hvis jeg har noe tid til overs vurderer jeg litt om jeg skal sjekke om jeg kan få til noe der.

Postcrossing postkort; BR-216040

Dette postkortet fikk jeg fra Sao Paulo, Brasil, fra en annen postcrosser.

Gladmat og stressa meg.

Var en liten tur innom Gladmat-festivalen i dag, og føler meg nærmest naiv når jeg trodde jeg skulle klare det uten å bli paralysert og stresset av store folkemengder, men neida. Heldigvis for min egen del overlevde jeg i nærmere en og en halv time før hodet mitt kapitulerte og ”bare måtte” komme meg vekk fra folkemylderet. Tror det er det lengste jeg har overlevd en Gladmat uten å ha gått på en form for medisiner. Det er ikke det at jeg misliker folk eller har sosialangst, jeg blir bare overveldet av for mye sanseinntrykk i tillegg til at jeg misliker det å ha folk for nærme meg og det å gå som ”sild i tønne”.

Det skal ikke bare bli syting ifra meg. Det var jo litt kjekt på Gladmaten også, med diverse god mat. I tillegg fikk jeg kjøpt en cd fra noen indianere som hadde en liten utendørskonsert i tillegg til en bok i en bokhandel. Alt er ikke mørkt og dystert på Gladmaten i Stavanger.

Nye Postcrossing kort

Her er tre av kortene jeg fikk via Postcrossing idag. To fra Nederland og et fra Russland.

Jeg, en tørrpinne?

De fleste av oss har noen dager hvor en er noe groggy. Jeg har en av de dagene i dag. For meg er det mest sannsynlig etterdrønningene av et migreneanfall jeg hadde i går. Til dere som aldri har hatt migrene; det er noe hersens dritt å ha migrene og dere skal være glade for at dere ikke har hatt det.

Uansett, så har jeg en av de dagene hvor jeg har minimalt med planer. Det regner ute og jeg har allerede kokt en kanne kaffe med karamellsmak, kjøpt på Amundsen Spesial da jeg var oppe i Haugesunds-området sist. I mangelvare av mer fornuftige ting å gjøre (kanskje bortsett fra å lese bøker), har jeg endt opp framfor dataen.

Av og til føler jeg at jeg har et utrolig kjedelig liv. Eller er det bare jeg som er kjedelig mon tro? Det er veldig mye jeg har lyst til å gjøre, men av og til er det en liten ting som kalles økonomi/penger som stopper meg. På den annen side, så bruker jeg ikke penger jeg ikke har. Jeg har ingen ambisjoner om å bli kredittgjeldslave. Jeg har for øyeblikket nok med å ha et studielån.

Som sagt, det er mye jeg har lyst til å gjøre, men i enkelte tilfeller stopper økonomien meg. Reise jorden rundt er en av de tingene jeg har lyst til, i tillegg til en bråte med andre ting. På en eller annen måte er det faktisk litt greit å ikke ha en månedslønn på 50.000 kroner; jeg blir automatisk tvunget til å prioritere hva jeg skal bruke penger på, og bare kjøpe det mest nødvendige. Det er mange ting jeg har lyst på, men som ikke er nødvendig å ha. De tingene er kjekke å kunne skrive på en ønskeliste når det er jul eller bursdag. Jeg er kanskje en sleip taktiker sånn sett, men når en har råd til det aller mest nødvendige, kan man ikke kjøpe ting i hytt og pine.

Hva pokker skjedde som gjorde at jeg plutselig bablet om noe så kjedelig som økonomi i et blogginnlegg? Jeg burde nesen skjerpe meg. :-P Noen søndager er avslapningsdager, i dag er en av dem.

Oppskrift; Vikingbrød

Mens jeg ryddet i noen papirer tidligere dag (ja, av og til er jeg en utrolig kjedelig person) kom jeg over en oppskrift jeg fikk tak i under en viking-festival på Avaldsnes i juni 2010. Jeg fikk ikke noe nøyaktig oppskrift, så det er bare å prøve seg frem.


Vikingbrød.
1 kilo melblanding bygg/rug/hvete/spelt
1/2 liter kulturmelk

Bland sammen mel og kulturmelk og la det stå i noen timer. Ikke spør meg hvor mange, kanskje en 4-5, eller over natten hvis du lager den på kvelden? En god stund ihvertfall.

Etterpå lager du små, runde og flate brød utav dem. Nesten litt som mini-pizza eller pitabrød. Stek dem på grillen eller bålet på begge sider til brødet er gjennomstekt. Vil anbefale kullgrill eller bål, for med gassgrill får en ikke helt samme smaken.

Regnfullt sommerferiemodus

I noen tilfeller er det utrolig herlig å kunne stå opp om morgenen, ordne en kanne med kaffe og lure på hva jeg skal gjøre i dag, i stedet for å tusle halvveis i ørska bort på togstasjonen for å komme seg til jobb (selv om jeg faktisk liker den lille jobben jeg har på biblioteket).

Eneste minuset med å ha sommerferie er at regnfrie dager på Jæren er på kanten til å kvalifiseres som et mirakel (selv om det faktisk kan hende til tider, men ikke ofte nok). Greit nok, bøndene på Jæren får vann nok til avlingene sine og jeg får en unnskyldning for å gi meg i kast med sommerlesingen min. For øyeblikket har jeg en rundt fem bøker som jeg har lyst til å få lest i løpet av like mange uker (har realistiske forhåpninger til meg selv, siden ADD’en av og til kan kødde med konsentrasjonen min).

Bøkene i sommerlesingsprosjektet mitt er som følger;

Céline Curiol – Blindspor

Tove Jansson – Sommarboken

Tessa de Loo – Tvillingene

Assia Djebar – Ingen steder i min fars hus

Helge Torvund – Vivaldi

Med andre ord; fem bøker, fem forfattere og like mange land er representert. De to øverste eier jeg selv, mens de tre nederste er lånt på biblioteket.

Det er utrolig herlig å ha skikkelig sommerferie. Det er den første jeg har hatt siden sommeren 2008 tror jeg. De to årene etter flyttet jeg vel nærmere åtte ganger totalt sett, før jeg bosatte meg der jeg bor nå i høsten 2010. Man kan vel trygt si at jeg levde i esker en stund, noe jeg ble møkka lei av etter en stund (hvem hadde ikke blitt?).

Så for øyeblikket kan jeg slappe av med en kanne kaffe, sommerlesing og stikke hodet ut døra en gang i blant for å sjekke at de to søte villkattene som lusker rundt utenfor leiligheten min har mat. Egentlig har jeg ikke så veldig mye å klage over for øyeblikket. Må bare nyte de gode dagene det beste jeg kan, for en vet aldri når neste problem dukker opp.

Bokanmeldelse; I skyggen av forspilt kjærlighet av Mehmed Uzun

Romanen forteller en historie om Memduh Selim, som i 1976 ligger på dødsleiet. Det er tilbakeblikk på mange år i eksil i forskjellige land rundt Midt-Østen. Hans politiske engasjement som kurder og en tapt kjærlighet.

"Tre linjer. På kurdisk, i arabisk skrift:

Hvorfor har kurderne

ingen del i verdens rikdom?

Hvorfor er de dømt til å lide?"

(fra side 203)

Boka har en melankolsk overtone, med et poetisk språk som er nesten på kanten til å være litt pompøst til tider.

Allikevel liker jeg boka, av den grunn at jeg lenge har vært interessert i samfunns-konflikter. Det er viktig at begge sider av historien blir fortalt, og at ting kommer frem i søkelys og aldri blir glemt.

Ørliten bok-oppdatering

For øyeblikket leser jeg I skyggen av forspilt kjærlighet av Mehmed Uzum, før jeg så skal gi meg i kast med Sommarboken av Tove Jansson. Grunnen til at jeg skal lese sistnevnte bok, er en lesesirkel-greie bokbloggen til NRK har.

Servicehunder innen psykisk helsevesen?

For noen uker siden så jeg en episode av Extraordinary Dogs på Animal Planet før jeg skulle på jobb. Den spesifikke episoden har brent seg inn i hukommelsen min, fordi at den omhandlet en canadisk organisasjon med navnet MIRA og servicehunder for autistiske barn.

Organisasjonen hadde gjort noe forskning som viste at stress ble redusert merkbart hos barna etter at servicehundene kom inn i vedrørende hjem. Og i forbindelse med det lurer jeg bare på hvorfor det med servicehunder er mer utbredt i Norge?

Det er positivt at blinde får førerhunder slik at de kan komme seg ut mer og være mer selvstendige, men jeg har mine mistanker om at det er flere som kan trenge tryggheten en (service)hund gir i Norge. Det finnes hunder i utlandet som er spesialtrent til å gi beskjed om epilepsi-anfall, for folk som sitter i rullestol (og kan plukke opp ting fra bakken og slike ting), og en haug med andre ting. De hundene gir eierne en trygghet i tillegg til at det er selskap i dem.

Når det gjelder servicehunder for personer med autisme, tror jeg at det kan være bra i flere tilfeller. Ikke bare med den beroligende effekten, siden den kan fjerne noe av angsten og redusere antall ”nedsmeltninger” i forbindelse med stress, men da har du en firbeint venn som ikke dømmer deg for den du er, en kan kanskje bli bittelitt mer sosial (tro meg, de gangene jeg har luftet noen andre sine hunder, har jeg ofte blitt stoppet av noen som vil hilse på bikkja), og det faktum at en har noe å bry seg om.

Jeg har bare nevnt noen av fordelene med å ha servicehund, men det finnes mange flere argumenter for å ha en servicehund. Bare synd at det ikke er utbredt i Norge, og det finnes kun et fåtall servicehunder hvis en ser bort fra førerhundene.

Jeg vil til slutt komme med en oppfordring til politikerne; Kan dere få en ordning på det med servicehunder for flere grupper som trenger det (rullestolbrukere, personer med epilepsi, døve, autister, med flere) og få en offentlig (godkjent og utredet) utdanning for de hundene på lik linje med politi hunder, førerhunder for blinde og lignende? Det finnes et behov for det i dette landet.

Diverse postcrossing postkort

Fikk intet mindre enn seks postkort via Postcrossing idag.

Oppskrifta som vises under er fra baksiden av postkortet med elgen.